Den gang Gud skapte mennesket, skapte han oss til å være sammen. Det er ikke godt for mennesket å være alene. Dessuten var meningen at vi skulle elske hverandre, være gode mot hverandre, verne om hverandre. Jesus benyttet anledningen til å børste støv av idealet. Løfte det frem så de er tydelige for alle. Nei, idealet er at vi ikek skal skilles. Det er ikke meningen at menn skulle kaste kvinnen ut på gata om han ikke var fornøyd med maten eller med husstellet.
Selvsagt er det skilmisser. Vi klarer ikke alltid å holde fram idealene og vi lever ikke alltid etter dem. Ting går galt. Noe skjærer seg. Jesus vet det inderlig vel. Derfor møter han oss ikke bare med idealene, men også med omsorgen og nåden. Jesus vet godt hvor vanskelige livene våre kan bli. Men han lar ikke være å holde fram idealene for det. Og vi nikker til dem selv om vi ikke klarer å leve etter dem.
Så skjer det at vi må krype til korset. Innrømme nederlagene. Og be om tilgivelse og en ny start.
Derfor synger vi i gudstjeensten vårt "kyrie eleison", den eldgamle bønnen: Herre Jesus ha barmhjertighet med oss.
OEH
Bildet: Gustav Vigeland, Skulptur utenfor Nasjonalgalleriet.
SØNDAGENS PREKENSTEKST
2 Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve. 3 «Hva har Moses påbudt dere?» sa han. 4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.» 5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. 6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. 7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, 8 og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. 9 Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»